SANS PASSEPORT<P>

SANS PASSEPORT

TELEKOMMUNIKASJON MED MINITEL MELLOM FRANSKE OG NORSKE KLASSER

Unni Hovstad

MOTIVENE FOR Å DRIVE UTVIKLINGSARBEIDE I FRANSK OG TEKNOLOGI

At 2. fremmedspråk står svakt her til lands er forlengst konstatert. Landsgjennomsnittet (Statistisk Sentralbyrå) viser at bare knappe 50% av de 60.000 elevene som gikk ut av 9. klasse i 1989/90, hadde lest et 2. fremmedspråk, og bare vel 10% av hele elevmassen hadde valgt fransk. I tørre tall vil det si at 6.212 elever leste fransk og 21.707 leste tysk.
Disse vel 10% av norske elever leser etter planen sitt 2. fremmedspråk som obligatorisk fortsettelsesspråk (B-språk) i den videregående skolen. Prosenten som leser 2. fremmedspråk utover det obligatoriske, er minimal. Ergo er norske elevers kompetanse i språket lav, vår nasjonale likedan.
I disse dager når Ola Nordmann er i ferd med å oppdage et Europa syd for Skagerak, vil han også oppdage at kommunikasjon, samkvem og handel med det kontinentale Europa vil falle ham vanskelig. Ikke kan han språket og ikke kan han behandle utlendinger. Det skulle være nok å minne om TROLL-avtalen som nesten gikk ad undas. Hva kan skoleverket gjøre for å prøve å rette opp misæren? Hvordan vekke appetitten for franskfaget hos elevene? Kanskje er det betimelig med en renovasjon både når det gjelder det faglige innhold og metoden. Hvilke botemidler har så fransklærere for mangelfull frankofon og -fil dannelse hos norske elever? Noen av svarene må bli:

- En nasjonal språkopprustingsplan (1986)
- En Stortingsmelding om datateknologi (nr. 39 av 83/84)
- En TROLL-avtale med kulturavsnitt (1987)
- En MINITEL
- Et fransk prosjekt: Français L'An 2001

Disse ingrediensene er blitt rørt sammen til et nytt fag på elevenes meny: SANS PASSEPORT - telekommunikasjon med MINITEL i franskundervisningen.
Men hvordan få servert denne retten for elevene? Detaljer skal ikke nevnes her, men kort oppsummert har det tatt minst 200.000 bytes fra idé til realisering.

DET NORSKE MÅLET FOR PROSJEKTET

Det overordnede målet slik det er definert i prosjektbeskrivelsen, er å skaffe norske elever bedre kjennskap til fransk språk, kultur og samfunn.
Virkemidlene: Gjennom telekommunikasjon å etablere kontakt mellom franske og norske skoler. Databasetjenester brukes som en ressurs i franskundervisningen.

På denne måten skal elevene tilføres

- språklig kompetanse
- kunnskaper om sosio-kulturelle forhold i fransk samtid
- oppøve evne til å samarbeide på tvers av fag- og
- landegrenser

Delmål for elevene:

- lære mer fransk
- knytte kontakt med franske elever
- lære rasjonell bruk av informasjonsteknologi (IT)
- bruke IT som middel til å nå mål i vertsfaget

Delmål for lærerne:

- definere hvordan telekommunikasjon skal brukes for å nå overordnede mål
- utvikle en metodikk for bruk av telekommunikasjonstjenester i undervisningen
- øke egne kunnskaper om sosio-kulturelle forhold i fransk samtid
- utvikle egenkompetanse i bruk av telekommunikasjon, og å bli
- ressurspersoner
- samarbeide med Bureau d'Action Linguistique, Norge

HVEM DELTAR I PROSJEKTET OG HVEM STØTTER DET?

- I alt er vi 2 ungdomsskoler og 9 videregående skoler, herav 2 i studieretning handels- og kontorfag, de øvrige i allmennfaglig studieretning. 3 av skolene er valgt ut av Datasekretariatet og hører hjemme i Trondheim, vi andre i Akershus, Oslo og Oppland fylker.
- 133 elever deltok i prosjektet siste skoleåret på både linjefagsnivå og fra de obligatoriske kursene. 3 videregående skoler leste telekommunikasjon som eget valgfag. Et liknende antall elever deltar også i år med de samme lærerne.
- På norsk side var det først og fremst Datasekretariatet - nå nedlagt - som har støttet prosjektet og iverksatt det.
- Teledirektoratet har også støttet prosjektet med betydelige midler. Det har på ny bevilget en sum slik at prosjektet kan drives ut skoleåret 90/91.
- Alcatel STK A/S, fabrikanter av norsk MINITEL, har bistått med teknisk ekspertise.

Frankrikes satsing i SANS PASSEPORT

Meget kort sagt tar et fransk prosjekt, Français l'An 2001, sikte på å markedsføre Frankrike i vest-europeiske land og i Nord-Amerika og samarbeide med disse på det økonomiske, industrielle, kulturelle og teknologiske plan. Selve prosjektet er nedlagt, men fremdeles nyter skoler i Norge godt av sydfransk gjestfrihet og varme.
I forlengelsen av Français l'An 2001 er det at SANS PASSEPORT har vunnet frem hos franskmennene. Våre franske samarbeidspartnere er utdanningsdirektøren og informasjonsteknologen Jean-Pierre Guichard i Alpes Maritimes. Sammen med ham arbeider et forskerteam ved CERAM (Centre d'Etudes et de Recherche Appliquées Au Management) i Sophia Antipolis - Frankrikes Silicon Valley - under ledelse av professor og docteur es sciences Christian Athenour, skaperen av sentralenheten ved universitetet i Nice.
Utdanningsdirektøren ønsker via fransk teknologi å styrke og videreutvikle den allerede etablerte forbindelsen mellom skoler i hans fylke og i Norge. I første omgang har han gitt 120 MINITEL til norske lærere (på langt nær alle er i bruk). Vi 11 prosjektlærerne er i tillegg utstyrt med en MINITEL-skriver hver. Dette utstyret er BAL (Bureau d'Action Linguistique) i Norge den formelle eier av. Videre har han utstyrt oss alle med WRITE under WINDOWS (N.B. i fransk versjon), modem og kommunikasjonsprogrammet EDE - Echange des Documents Électroniques - når dette blir ferdig.
Under vårt 12 dager lange kurs i telekommunikasjon i november/ desember 89 i Sophia Antipolis var vi gjenstand for faglige utfordringer av de helt store, mildnet med sydfransk generøsitet og gjestfrihet.
Ikke minst er Den franske ambassade i Norge ved BAL velvillige hjelpere i prosjektet. BAL var sist skoleår det offisielle kontaktleddet mellom Datasekretariatet og de franske skolemyndighetene ved Rivieraen.

SANS PASSEPORT I PRAKSIS

Ved skoleårets start stod de 11 skolene med forskjellig utgangspunkt, både når det gjaldt faglige kvalifikasjoner hos lærerne og elevene og strukturen for faget fransk med telekommunikasjon. Bare én av lærerne har informatikk i fagkretsen, de øvrige har uformell eller ingen kompetanse i informatikk. De færreste elevene behersket elementær tekstbehandling fra før. Ved de 3 skolene med telekommunikasjon som eget valgfag, er det kun én som på forhånd hadde en fransk vennskapsskole. I de øvrige skolene ble MINITEL integrert i franskundervisningen. Maskinparken varierte fra skole til skole; ved enkelte skoler delte 40 elever 4 maskiner, ved andre skoler hadde elevene én maskin hver. Det er utarbeidet forslag til en fagplan, både på fransk og norsk. Vårt felles problem var at vi manglet både det franske kommunikasjonsprogrammet EDE og franske vennskapsskoler. Med disse haltende forutsetningene startet prosjektet i august 1989.
I september fikk lærerne et innføringskurs i bruk av MINITEL - én dag ved Teledirektoratets forskningssenter på Kjeller, neste dag hos ALCATEL STK A/S. Med hver vår MINITEL kommuniserte vi med hverandre via sentralenheten ved universitetet i Nice. For anledningen var utdanningsdirektør Jean-Pierre Guichard og professor Christian Athenour koblet til ved den andre enden, rede til å hilse oss velkommen på nettet og svare på spørsmål.
Mens vi ventet på EDE og franske venner, fylte vi tiden med å sende hverandre hilsener på fransk, noe som egentlig ikke svarte helt til elevenes forventninger til faget.
På dette tidspunktet sendte Teledirektoratet ut en anmodning til våre regionale teleområder om å huse oss og MINITEL'ene våre; vi trengte mer egentrening og ikke minst trengte vi å utforske franske databaser for å bruke dem i undervisningen. Bevilgningene fra Teledirektoratet var ikke mer enn vi trengte on-line med elevene. Med TROLL-midler dro vi på 12-dagers kurs i telekommunikasjon i Nice og Sophia Antipolis i november/desember 89. Programmet som utdanningsdirektøren og forskningssjefen hadde lagt opp for oss, var imponerende. Av ekskursjoner kan nevnes:

- Besøk og forelesninger hos France Télécom. Frankrike er den første operatøren i verden av Le Réseau Numérique à Intégration de Services (RNIS). Dette digitalnettet heter i Frankrike NUMERIS. Vi fikk demonstrert hvordan stemme og musikk, tekst og bilder overføres via én enkelt telefonlinje. Videre så vi at telekopieringsmaskin, datamaskin, billedtelefon, MINITEL og t.o.m. telefon var tilkoblet én enkelt telefonkontakt. Fargedias så vi overført til datamaskin med NUMERIS. Hastigheten er 64kb/sek, og man trenger derfor bare ca. 3 til 10 sekunder for å overføre et bilde som er ca. 10 ganger klarere enn TV-bilder.
- I IBM-senteret La Gaude fikk vi en populær-innføring i litt av teknologien og prinsippene som ligger bak fjernundervisnings- programmet EUROPACE via satelitt.

Våre franske kolleger er kanskje mindre skolert i bruk av IT enn vi selv er. Selv om de arbeidet sammen med oss noen dager ved CERAM, har ikke alle greid å følge opp denne lærdommen på egen hånd siden. Flere av oss har derfor måttet løpe året ut uten fransk vennskapsskole. Følgelig har prosjektet tatt en litt annen vending for noen enn opprinnelig planlagt; man har måttet satse på bruk av databaser i undervisningen. Omtrent halvparten av skolene har en fransk vennskapsskole, og kommunikasjonen mellom disse er forlengst i gang. Lærere har besøkt hverandre i sommerferien, og før skoleslutt var en klasse nedover og hilste på sine nye franske venner. Avskjedsscenen på flyplassen i Nice skal ha vært tåredryppende og gjenvisitt er ventet på vårparten. Dette må da resultere i økt franskkompetanse!

EN NY FAGMETODIKK

Hvordan undervise med all denne informasjonteknologien? Drukner franskundervisningen i ledninger, tastatur, skjermer og disketter? Samtlige rapporter fra skolene med telekommunikasjon integrert i franskundervisningen forteller om vanskeligheter med å finne tid for pensumlesning og opplæring i bruk av teknologien. En hel gruppe linjefagselever i VKII gjorde opprør og gikk tilbake til lesebok og grammatikkbok etter jul. Likevel viser elevrapportene at 75% av elevene tror franskfaget tjener på å kobles sammen med informasjonsteknologi. Bare 18% ville slutte med faget. 79% svarte at de hadde økt sine kunnskaper i fransk språk eller i franske samfunnsforhold og kultur. Et flertall av elevene gir uttrykk for at de ønsker seg mer opplæring i bruk av teknologien og at de helst ville ha faget som tilleggsfag/valgfag. Teknologien har kommet for å bli i språkfagene, men opplæring må til fra "barnsben" av.

Temarelatert kommunikasjon

I Alpes Maritimes har elever sammen med lærere lagt inn baser for bruk i historie-, geografi- og økologiundervisningen. Her er mulighetene til stede for samarbeid på grasrotplan. Ett av målene med prosjektet var jo nettopp å lære elevene å samarbeide på tvers av landegrensene.
En spørreundersøkelse om ungdommens vaner når det gjelder alkohol, narkotika og tobakk er i skrivende stund i ferd med å krysse landegrensene. Akershus fylke har kampanjer mot ANT som ett av sine prioriterte utviklingsarbeid blant lærere og elever, og denne lille undersøkelsen vil føye seg til det arbeidet som allerede er gjort på området. Det skal bli interessant å se om vaner og holdninger er forskjellige. Materialet blir ikke stort nok og tilfeldig nok til å bli allmenngyldig for fransk og norsk ungdom. Kanskje bør sies et heldigvis, fordi planen er å legge materialet inn på NSDStat, som velvilligst er utlånt til prosjektet av Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste i Bergen. Enda en teknikk som skal læres for stakkars filologer!
Noen av skolene i Frankrike og i Norge har gått sammen om et større prosjekt om forurensing i Le Loup og i Akerselva. Elevene tråler omegnen og foretar diverse målinger som registreres og sammenliknes. Selv om praten går på norsk langs Akerselva, er det likevel et felles arbeid og et felles mål elevene arbeider for.

Kommunikasjon "på sparket"

Der personlig kontakt er knyttet, er det vesentlig at elevene får fortelle hverandre nytt fra gjøremål ved ukeslutt - og tellerskrittene flyr. Vi velger å tro at investeringen er rentabel.

Databaser som utgangspunkt for strukturert undervisning

Min skole er en av de uheldige som mangler vennskapsskole. Undervisningen har derfor etter hvert tatt form av språklig trening og opplæring i tastatur- og tekstbehandling med databaser som utgangspunkt. Her fins muligheter til å lage et undervisningstilbud for skoleverket på linje med f.eks. det danske Un Menu Français, men med et mye videre faglig innhold. De ca. 10.000 offentlig tilgjengelige databasene inneholder et mangfold av emner: litteratur, historie, geografi, dagens nyheter, kjøp og salg, fly- og togtider og priser, vær- og veimeldinger, kulturtilbud o.s.v. Databasene kan utnyttes som grunnlag for mange typer franskoppgaver, tradisjonelle og utradisjonelle. Elever både i ungdomsskolen og i videregående skole kan lære seg morsom og nyttig anvendelse av tekstbehandling, f.eks. grafikk, ordtelling, elektronisk ordbok, alfabetisk akkumulerende ordliste gjennom skoleåret av ukjente gloser på egen fil, søk - erstattfunksjon m.m. mens de løser franskoppgaver basert på disse basene. Alt dette lar seg kombinere med annen, allerede eksisterende programvare, f.eks. utfyllingsprogram og skrivestøtteprogrammet FROG (French Robust Grammar Checker, omtalt i Humanistiske Data, nr. 2-86 og i Skoleforum ekstranummer 6B 87.)
Med hvert sitt turistkart over Rivieraen og med hver sin datamaskin har min elevgruppe besvart spørsmål på storskjerm (Datashow) om de respektive byenes innbyrdes plassering, og adjektiv og adverb er blitt komparert smertefritt og uten tårer. Men først utesket vi basen med veinettet langs kysten fra Cannes til Monaco. Hvor pågikk veiarbeid? Hvor var det omkjøring? I denne basen var også lagt inn oversikt over restauranter i forskjellige prisklasser langs veien med dagens meny og à la carte. I språklaboratoriet spilte vi skoleradioprogrammet om La Corniche - den øvre veien i fjellene langs kysten og helt inn i Italia. Etter det grundige forarbeidet ved datamaskinene var ikke dette radioprogrammet for vanskelig. Nå kan elevene Rivieraen frem og tilbake etter siste input de fikk herifra med et forfatterprogram som fjerner akkurat de glosene jeg selv bestemmer.
Med basen STELLA laget vi grafiske søyler av forskjellig lengde over eget horoskop. 80% suksess i "amour" hadde enkelte den uken, en god porsjon "sensibilité" også, men dessverre bare 5% mental!
Ekstemporallesning fra førstesidestoffet i Le Monde faller ikke så vanskelig når nyhetene delvis er kjent på forhånd. Noen vil innvende det kanskje kunne være like greit å kjøpe avisen, men til det svarer jeg høyt nei. Ett av målene er jo nettopp å lære seg bruk av IT. Med kommunikasjonsprogrammet henter vi frem databasen og arkiverer skjermbilder av den på diskett, som kopieres og deles ut til hver elev. I tillegg til å gi muntlig trening, er nyhetene velegnet som skriftlig øvelse i lese/forståelse, som nettopp er en av disiplinene i eksamensoppgavene. Mulighetene for å variere undervisningen er mange.
Har kanskje enkelte lærere allerede fått motforestillinger mot så utstrakt bruk av datamaskiner i språkundervisningen? Hvor blir det av den muntlige treningen? Den har vi da slett ikke glemt! Selvsagt leser elevene og stiller hverandre spørsmål og avgir svar. De arbeider helst parvis, men også i grupper.

HVA KOSTER DRIFTEN AV UTVIKLINGSPROSJEKTET I NORGE?

Siden skolebudsjettene våre ikke kan tåle en on-linepris på ca. 400 kroner pr. time, ser vi frem til installasjonen av EDE, som er ventet en gang de nærmeste ukene. Hittil har østlandsskolene i gjennomsnitt brukt kr. 4.485 hver siste skoleår. Med EDE og 6 minutter on-line pr. uke, vil regnestykket for et driftsår se slik ut:

kr. 5,90 pr. minutt = kr. 35,40 pr. 6 min. kr. 35,40 x 30 uker i ett år =kr. 1.062
+ kvartalsabonnement, som for tiden er ca. kr. 350 =kr. 1.400
+ styrt telefonsperring, kr. 60 pr. kvartal. =kr. 240

Med et skoleår som rommer ca. 25 undervisningsuker kan man kanskje håpe at skoleverket får rimeligere avtaler med Televerket. Et abonnement på Datapak holder også omkostningene nede.
Mens vi venter på EDE, har noen av oss installert kommunikasjonsprogrammet GALINK (fra Data-Buss i Drøbak), som emulerer MINITEL. Programmet er rimelig, ca. 500 kroner, og det kjøres med det franske modemet beregnet på EDE. Med GALINK vil skolene kunne sende brev til hverandre med tekstbehandlingsprogrammet Write under Windows. Dessverre kom rundskrivet med rettledning ved innkjøp av maskinvare sent fra Rådet for videregående opplæring. Flere av skolene hadde allerede gått til innkjøp av svakere prosessorer enn 80286, som Windows krever. Det er likevel mulig å konvertere WordPerfect-filene til elevene til ascii-filer og deretter hente dem inn i Write og gi dem en "ansiktsløfting" før de sendes.
God erstatning for arkivering av baser på diskett er arkivering på lydkassett. Dette gjøres med ledningen til kassettspilleren koblet til telefonkontakten. På gammeldags språklærermanér spiller vi så kassetten og skjermbildene passerer revy i selvvalgt tempo.
Forbruk av lærertid i prosjektet er ikke lite. Takket være kompetente kollegers iherdige forsøk ved Adolf Øien v.s. og Charlottenlund u.s. i Trondheim, fant man at GALINK-programmet var en brukbar nødløsning for vårt formål.
Det er heller ikke få timer som har gått med på de regionale teleområdene. Selve manipulasjonen av MINITEL er kvikt lært. Det tidkrevende er imidlertid å finne baser som egner seg i undervisningen. Som tidligere nevnt, er det mange tusen å forsyne seg av. Hvilke skal man velge? Det har hendt at flere timers forarbeid med søking i en base og pedagogisk tilrettelegging av skjermbilder av denne har vært totalt spilt fordi basen var under justering eller fordi den ganske enkelt var tatt ut. Eksempelvis hadde basen med ukens dikt ("Enivrez-vous" av Baudelaire, som jeg skulle gjennomgå med russen 16. mai), falt ut over natten og har aldri siden kommet igjen. Den skulle også vises frem på en planleggingsdag til kolleger som allerede i utgangspunktet var kritiske til bruk av teknologi i språkundervisningen. ("Var det ikke det vi visste ...") Stella med horoskopet falt også ut. Atter andre har gjort det samme. Erfaringer tilsier derfor at man bør holde seg til "sikre" baser med offentlige tjenester (fly, tog, aviser, kulturtilbud o.s.v.) Helst burde vi benytte de basene som lærere og elever har laget sammen i Alpes Maritimes.

MINITEL INN I NORSKE SKOLER?

I skrivende stund er ennå ingen beslutning tatt for videre drift av prosjektet. Fra Datasekretariatets side opphørte støtte til utviklingsarbeidet 1.8. d.å., men sammen med resten av representantene i styringsgruppen, Rådet for videregående opplæring, Grunnskolerådet, Den franske ambassade og Teledirektoratet, holder det en hånd over oss til 1.1.91.
En offisiell åpning var planlagt fra fransk side for lang tid tilbake, men så lenge det er uvisst om Norge vil satse på et slikt opplegg i franskundervisningen og dermed også binde seg til Alpes Maritimes, må åpningen legges på is.
Den internasjonaliseringen vi tar del i i dag, omfatter også skoleverket. Innholdet av språkundervisningen i skoleverket er moden for justering, ENTEN LÆRERNE VIL ELLER IKKE. Selv hadde jeg gjerne sett at norske elever fikk et 3-timers tilbud i 2. fremmedspråk med samfunnsorienterende profil. Her kunne inngå bruk av teknologi i forbindelse med databasebruk og kommunikasjon, helst i sanntid.
Engelsk har flere 3-timers alternative undervisningstilbud utover de obligatoriske kursene og 5 timer fordypning. Slike 3-timers tilbud fins ikke i 2. fremmedspråk. Og hvem har plass på timeplanen til 5 timer fransk fordypning ved siden av "de harde fagene" som alle anser som helt nødvendige?
Universitetet i Oslo har satt sammen et nytt språkfag der samfunnsorientering inngår i mye sterkere grad enn tidligere. Dette burde også skoleverket gjøre.
Det skulle ha vært interessant å utveksle meninger og erfaringer med skandinaviske kolleger om bruk av MINITEL og telekommunikasjon i språkundervisningen. Den dialogen er det imidlertid Datasekretariatet som hittil (i prosjektperioden) har ført og ikke franskpedagogene. I praksis har rapporter hittil vist seg å være utilgjengelige.
Under handlingsprogrammet er det utviklet dataprogram av høy kvalitet og med anerkjennelse utover landegrensene. Men hva hjelper det språkundervisningen i skolen? Ikke ett program for fremmedspråk er utviklet hittil.

HVA ER MINITEL?

Når franskmenn først slår seg løs og forener intellektet med det praktiske, blir resultatene beundringsverdige. Hva har ikke landet frembragt når det gjelder kommunikasjon?

- På slutten av 30-tallet ble to-hesten (2CV - Lillegutt i Citroën-familien) til på tegnebrettet, og noen år etterpå kunne franske bønder frakte gjødsel, og flygel for den saks skyld, ut på jordene sine mens "en-hesten" fikk hvile i stallen.
- Le TGV - train de grand vitesse - har igjen satt personlig rekord, denne gang på 515,3 km/time. Toget er så stabilt at vinglasset på klaffebordet foran deg ikke snur opp ned med mindre du tar initiativ til det selv.
- Farten på franske kommunikasjonsmidler øker stadig. Med LA CONCORDE - ca. 50% fransk - ble den supersonisk.
- Det siste kommunikasjonsmiddelet kjører på det elektroniske veinettet og heter MINITEL. Marsjhastigheten er 1200/75 bauds.

MINITEL var opprinnelig tenkt bare å være den nasjonale telefonkatalogen i Frankrike. Den så dagens lys i 1980 da 55 eksemplarer ble utplassert hos abonnenter i byen Saint-Malo. I dag er over 5 millioner delt ut gratis til franske husstander. I tillegg fins MINITEL-emulatorer i PC'er og spesialmodeller av MINITEL for næringslivet.
MINITEL omfatter en skjerm, et tastatur og et modem. Via telefonnettet gir den tilgang til videotextjenester i inn- og utland.
Standard og navn på videotexsystemet er forskjellig i forskjellige land. I Frankrike heter systemet TÉLÉTEL, i Norge og Danmark heter det TELEDATA, i Japan CAPTAIN, i Canada TELIDON, i Tyskland BILDSCHIRMTEXT og i England PRESTEL.
TÉLÉTEL er et kommunikasjonssystem iverksatt av Det franske samferdselsdepartement (le Ministère français des Postes et Télécommunications (France Télécom). Det er forbundet med det offentlige telefonnettet. Fra dette telefonnettet kobles man via tilknytningspunktet (point d'accès), som heter TRANSPAC, til databasene. (Se fig. 1.)

Source FRANCE TELECOM
Fig. 1

Selve overføringene av data skjer med pakkesvitsjing. Mens vi øvet overføringer med EDE i Sophia Antipolis, fikk vi anskueliggjort hvordan disse hvite pakkene med bauds kom dalende ned fra oven og satte seg på våre røde dataskjermer i rad og rekke. Da gikk tellerskrittene. Denne overføringen via pakker koster mindre enn om du hadde snakket i telefonen. I pakkesvitsjsystemet kan nemlig andre få skutt inn sine bauds sidelengs mens du selv driver på med dine egne. Når så alle pakkene hadde ankommet, kuttet vi telefonforbindelsen og startet utpakkingen i ro og mak med Write under Windows. Enkelt og praktisk!
Det norske systemet DATAPAK overfører data i systemet Teledata. Systemets dataprogram, som heter Multitel, er utviklet av det franske selskapet CAP GEMINI SOGETI.
Tjenestene tilgjengelige i Télétel har øket raskt. I dag fins mer enn 10 tusen tilgjengelige med den lille maskinen, noen nyttige, andre unyttige. De fordeler seg i forskjellige prisklasser og brukerkategorier, som vist i figur 2.

Fig.2

Fig.3

Figur 3 viser fordelingen innen Télétel av de vel 10.000 tjenestene.
Med det internasjonale telefonnettet kan følgende nummer i Télétel nås:

Télétel 1 : 33 + 36 43 13 13
Télétel 2 : 33 + 36 43 14 14
Télétel 3 : 33 + 36 43 15 15
Télétel Ascii : 33 + 36 43 21 21
: 33 + 36 43 29 29
Alphapage : 33 + 36 43 09 09

3614 og 3615 står for Télétel 2 og 3 og rommer, slik diagrammet over viser, de fleste tjenestene. 3614 inneholder yrkesrettede databaser og koster vel 20 francs pr. time for brukere i Frankrike. 3615 står for de fleste offentlige tjenester, og bruker betaler ca. 50 francs pr. time. Den dyreste, 3629, koster vel 10 ganger så mye og er ikke tilgjengelig fra Norge. De andre på listen over er internasjonalt tilgjengelige.
Hvilke muligheter har vi innen prosjektet med postkassene våre? Under Télétel 2 ligger sentralenheten for universitetet i Nice med baser for undervisning og forskning. Her er det vi hører hjemme. Kodenummeret SUP06 + hver vår hemmelige abonnentkode gir oss aksess til elektronisk post (messagerie). Figurene under fra manualen for "Messagerie scolaire" utarbeidet for fylkesadministrasjonen i Alpes Maritimes, viser de 3 nåværende funksjonene i MINITEL samt brukerområdet avsatt for video (se figur 4).

Fig.4

Ikke denne skjermen, men en med langt mer ryddig meny med 4 valg dukker opp (se figur 5).
Valg nr. 2 på figur 6 gir endelig skjermen for innskriving (fig. 7).
Velger vi nr. 1, lecture, dukker denne katalogen opp over innkomne brev med detaljert informasjon om hvert av dem. (Fig. 8.)
Som vist over, har vi i SANS PASSEPORT muligheter til å sende brev til hver enkelt av oss eller til hele gruppen samlet fordi vi har alle en postadresse i telefonkatalogen med abonnentene i sentralenheten.

AUTOFORMATION
MESSAGERIE
ECRIVEZ-NOUS
RESERVATION VIDEOCASSETTES

Fig. 5.

Lecture des messages
Création, expédition d´un message
Classement des messages
Annuaire des boîtes et des groupes
Gestion des groupes d´abbonés

Fig. 6.

Fig. 7.

Fig. 8.

Eikeli v.s. har EI2. (I er stor i.) Vi kan selvsagt også sende og motta post fra alle andre med postadresse, f.eks. syd-tyske og nord-italienske skoler, som snart skal knyttes til dette nettet.
EDITOREN i MINITEL er ikke på langt nær så rask som den i et vanlig tekstbehandlingsprogram og har heller ikke samme redigeringsmuligheter. (Se fig. 9.) Linjeskift er en tålmodighetsprøve når man vet at kostbare tellerskritt går med bare til dette. Når elevene i tillegg hverken kjenner qwerty- eller azerty-tastaturet, blir tålmodighetsprøven ekstra hard.
Spesialskriveren gir god grafikk.
Franskmenn selv fremhever disse fordelene ved MINITEL:

- Tjenestene er lette å bruke
- De er tilgjengelige hele døgnet
- De er tilgjenelige fra hvor som helst
- Informasjonsbasene kan være svært store

MINITEL I NORGE

Alcatel STK A/S er leverandører av MINITEL modifisert for Norge. Maskinene blir produsert hos Telic Alcatel i Strasbourg. 800 ansatte håndterer 2 millioner komponenter daglig, og resultatet er 4.000 maskiner i døgnet. Kvalitetstestene som hver maskin må gjennomgå, omfatter både kulde- og varmetester. 24 dagers opphold i 45 grader tilsvarer 3 måneders bruk. Har ikke maskinen klikket da, er det ikke sannsynlig at det gjør det siden heller, forsikrer produsentene.

Touches disponibles:

SOMMAIRE	Retour au menu
GUIDE	Accès page résumant les commandes disponibles
SUITE	Passage à la ligne suivante
RETOUR	Passage à la ligne précédente
* SUITE	Passage à l'écran suivant
* RETOUR	Passage à l'écran précédent
@E	Effacement de la ligne courante
@S	Suppression de la ligne sous le curseur
@I	Insertion avant la ligne sous le curseur
@R/ / /	Remplacement d'une chaîne de caractères par une autre
ENVOI	Expédition du message

Fig. 9.

Noen tekniske data

Norsk MINITEL er godkjent av NEMCO (Norges elektriske materiellkontroll) og av STF (Statens Teleforvaltning).

Maskinen har norsk tegnsett.
Du kan operere i fire standarder (Télétel, Bildschirmtext, fransk ASCII og amerikansk ASCII).
Utvendig mål og vekt:
25 cm x 22 cm x 26 cm
Skjerm: 23 cm.
5 kilo.
Display:
25 linjer med 40 tegn pr. linje.
Bistandard gir både 40 og 80 tegn pr. linje.
7 forskjellige gråtoner.
Kommunikasjon:
Innebygget 1200/75 reversibelt modem.
Pris: ca. kr. 3.000

I et av Teledirektoratets forskningsprosjekter er MINITEL utplassert på Gjøvik, Rjukan og i Lillehammer. Telefonkatalogen er nylig lagt inn, samt noen private baser.

OMKOSTNINGER FOR DRIFT MED MINITEL

MINITEL drives etter kioskprinsippet. Frankrike var først ute med denne driften, som i praksis går ut på følgende:
1) Abonnenten kan ringe forskjellige telefonnummer med forskjellige takster. Takstene fordeles etter en bestemt nøkkel til televerket og til informasjonsleverandøren. I Frankrike får France Télécom 2/5 av inntektene, informasjonsleverandøren får resten. Vedkommende leverandør bestemmer selv prisen på tjenesten.
2) Det regningssystemet abonnentene allerede har, benyttes for belastning for tjenesten. Norge får dette kiosksystemet først for telefon, siden forhåpentlig for MINITEL.
Satsningsområder med MINITEL er mange: Kultur, økonomi, samfunn, utdanning, for å nevne noen. Følgende ord refererer til MINITEL:

"Når en kommunikasjonsteknikk utvikler seg, har man ikke noe valg innenfor et undervisningssystem mellom å gripe fatt eller ikke. Spørsmål som stilles omkring nytten av teknikken tjener kun til å sinke bruken og favorisere ukontrollert bruk av denne". (Fritt oversatt fra La Borderie, CRDP de Bordeau 1983.)

Så hvorfor nøle? Lancez-vous sur le MINITEL!

Unni Hovstad er bifagsadjunkt i engelsk og fransk ved Eikeli videregående skole i Bærum.